After breakfast in Bangkok we left for the Cambodian border. Final destination: Siem Reap. Crossing borders by land in Asia is not the same as crossing the border from f.eks. Norway to Sweeden back home. It involves a lot of walking, standing in line and waiting for the guy behind the counter to give you a stamp in your passport to validate your visa. When you are cleared to cross the border you enter a whole new world. Cambodia is one of the poorest countries in Asia, and you can clearly see it through how the people live.
It is hard to explain Siem Reap because it has so many contrasts. For example, on the first night we arrived we went to a small village consisting of 36 families. Their houses were on land that they didn't own, and the govenrment was trying to remove them. These people have nothing. Thanks to a volenteer none-profit organisation "New Hope" they have clean water and the kids have clothes. The organisation also supports some of the families by providing 5USD and 5kg rice every month and it was this organisation who took us to the village. Afterwards they showed us the english-school they run, and we ate food (and crickets) at a resturant they have just opened to try to create some revenue for the school.
As I said before, Siem Reap has many stark contrasts. After the dinner at the english school we went to a street called "Pub Street". I don't think I need to explain what we did there, but it was like coming back to Thailand. Completely different from what we had seen earlier that day.
Just outside Siem Reap is the famous tempel Angkor Wat. It took 37 years to build, and they used aprox 10,000 workers. The temple is one of the 7 wonders of the world. It's very impresive to look at, and I took about 200 pictures there and hopefully I will share them here or on facebook later. After Angkor Wat we went to visit a couple of other temples before we went to a floating village. Some of the people in the floating village never put their feet on dry land, and most of the people there get land sickness if they do. In the village we looked at the market, crokodile farm and we tasted snake, which is suprisingly good!
Phnom Penh was the next destination on the scedule. This is the current capital of Cambodia, and there are more middle-class people living there than any other city in Cambodia. The bus trip took most of the day, and we didn't do much when we arrived. However, when we were going for dinner, Bo (our C.E.O. on the tour) took us to his aunt's place and she had cooked dinner for us. The food was definitely top 3 on the list of meals I have had so far on my journey.
Cambodia has a rather bloody history if you look at the last 50 years. And we learned a lot about it in Phnom Penh. Under the regime of Pol Pot 1975 - 1979, aprox 3,000,000 cambodians were killed. The people who were targeted were primarily educated people or who had also worked for the previous goverment. Also if you had glasses you were considerated smart and would get imprisonated and killed. We went to a genocide museum which used to be a school, but under Pol Pot is was a prison. 20,000 prisoners passed through this prison but only 7 survived. After the Genocide Museum we went to the killing fields. This is where the prisoners were brought for execution. Most of the mass graves have been dug up, but you can still see pieces of skelleton and old clothes on the ground. There was one tall building on the feild that had been built after they started digging up the graves. The building exhibited over 8,000 human sculls that had all been dug up at this field. It's kind of hard to explain what you are thinking when you walk through the building or on the field. This happened only 32 years ago, and I had heard almost nothing about it before I went there.
We spent one more day in Phnom Penh before we went to Shanoukville. Shanoukville is basically a big beach with bars all the way down the beach side. There is not much else to do than swim in the ocean or lie on the beach, and in the night time you are supposed to be in a bar. I usually do as I'm told... I spent my days on the beach and my nights in the bars.
Oh, beer in Cambodia: 3kr (0.50USD)
søndag 3. april 2011
lørdag 12. mars 2011
Thailand
So. It's been a while since I wrote my last blog, so felt it was about time I updated the people back home a bit. I'll try doing it in english since I have meat quite a few people while traveling who says they want to read my blog.
Anyways, I flew to Bangkok 1th of March and landed late in the evening. Tok a cab to Kaohsan Road and started looking for a cheap hostel. It wa suprisingly har to find a room. Apperently it's high season down her now, so the cheapest rooms was taken, so I ended up paying 250B (45kr) pr. night. When I got up the next day I cheacked out of the hotel and went to a touristinfo office. They sold me a trip to Chiang Mai, so I took a sleepertrain the same evening and after 15hours I arrived at my destination.
Got picked up by a guy from the hotell I was staying at and spent the day wandering around in the city. If you are going the Chiang Mai, you got to stop by the night-market. I was walking for 2 hours and didn't see the same place twice before I got stranded in a bar.
The following day I got up at about 8 o'clock and a went into the jungel. I was in a group with three french girls and two australian girls and we were going to stay in the jungel for two days and one night.
After trekking for about two hours we got to a small village were we was going to spend the night. The village was built by the tribe who lives there, and they live what we would call a simpel life. Get the food from the jungel and there is no money involved, but since they got a visit from tourist they had some beers we could buy and our guide made us dinner. The best food I have had this far. Ended up at haveing a very nice night in the jungel.
The beds wasn't to good so we woke up early the next morning. Started trekking again and after 40min we came to this amazing waterfall. The water was a bit cold, but since the weather is so hot that was a good thing. There was also fishes there who came nibbeling at your feet if you stood still.
After the waterfall we walked for about one hour and came back to the road, jumped in the back off a pickup and drowe to a place were we did elephant-riding. Cool thing to do. A bit uneventfull, but worth the while.
The last thing we did was bamboo rafting. It is exactly what it sounds like, you sit on a reft made of bamboo, end you raft down a river. Got very wet, but had a good time.
Later the same day I took a 9 hour bussride back to Bangkok. It was suposed to be a bus with A/C, but the A/C stopped working after 1 hour, and we couldn't open the windows. That was a long 9 hours.
I came to Bankok 06:00 and went to the hotel were I was supposed to meet up with the GAP group later the same day. The GAP group is the group I'm going to travel with through Kambodia, Vietnam and Laos. I don't like Bangkok to much, I feel it is to many tourists there, and to many street-salesmenn so I don't think I will be spending alot of time there later.
Right now I'm in Kambodia and I'm going to Vietnam tomorrow. Have fallen a bit behind on my blogging, but since I have writen so much allready I'll write about Kambodia in a couple of days.
Anyways, I flew to Bangkok 1th of March and landed late in the evening. Tok a cab to Kaohsan Road and started looking for a cheap hostel. It wa suprisingly har to find a room. Apperently it's high season down her now, so the cheapest rooms was taken, so I ended up paying 250B (45kr) pr. night. When I got up the next day I cheacked out of the hotel and went to a touristinfo office. They sold me a trip to Chiang Mai, so I took a sleepertrain the same evening and after 15hours I arrived at my destination.
Got picked up by a guy from the hotell I was staying at and spent the day wandering around in the city. If you are going the Chiang Mai, you got to stop by the night-market. I was walking for 2 hours and didn't see the same place twice before I got stranded in a bar.
The following day I got up at about 8 o'clock and a went into the jungel. I was in a group with three french girls and two australian girls and we were going to stay in the jungel for two days and one night.
After trekking for about two hours we got to a small village were we was going to spend the night. The village was built by the tribe who lives there, and they live what we would call a simpel life. Get the food from the jungel and there is no money involved, but since they got a visit from tourist they had some beers we could buy and our guide made us dinner. The best food I have had this far. Ended up at haveing a very nice night in the jungel.
The beds wasn't to good so we woke up early the next morning. Started trekking again and after 40min we came to this amazing waterfall. The water was a bit cold, but since the weather is so hot that was a good thing. There was also fishes there who came nibbeling at your feet if you stood still.
After the waterfall we walked for about one hour and came back to the road, jumped in the back off a pickup and drowe to a place were we did elephant-riding. Cool thing to do. A bit uneventfull, but worth the while.
The last thing we did was bamboo rafting. It is exactly what it sounds like, you sit on a reft made of bamboo, end you raft down a river. Got very wet, but had a good time.
Later the same day I took a 9 hour bussride back to Bangkok. It was suposed to be a bus with A/C, but the A/C stopped working after 1 hour, and we couldn't open the windows. That was a long 9 hours.
I came to Bankok 06:00 and went to the hotel were I was supposed to meet up with the GAP group later the same day. The GAP group is the group I'm going to travel with through Kambodia, Vietnam and Laos. I don't like Bangkok to much, I feel it is to many tourists there, and to many street-salesmenn so I don't think I will be spending alot of time there later.
Right now I'm in Kambodia and I'm going to Vietnam tomorrow. Have fallen a bit behind on my blogging, but since I have writen so much allready I'll write about Kambodia in a couple of days.
mandag 28. februar 2011
Filipinene
Hva skal man si om Filipinene. For det første er det et veldig morsomt land. Når jeg går nedover gata i Manila skriker ladyboys ut og vinker enda jeg er et kvartal unna. Det, i tillegg til at jeg ikke kan gå inn i en butikk hvor det jobber jenter uten at de spørr om e-mail adresse eller facebook har gjort at jeg har funnet ny respekt for pene jenter hjemme i norge. Er man høy og hvit, dra til Filipinene bare av den grunn. Noe annet som er morro er transporten her. I Manila kan man kjøre Jeepnyes. Gamle pickuper som ble forlatt av det amrikanske militæret og som er blitt ombygd så man kan sitte baki. Koster 8peso, ca 1,06kr, og man kan sitte på så lenge man vil. Om man ikke vil kjøre Jeepnyes kan man alltids ta en trehjulsykkel. En motorsykkel med sidevogn hvor man kan, med litt godvilje, sitte 2 stk. For 100peso, ca 13kr, kan man kjøre så og si hvor som helst i Manila. Ellers har jeg kjørt taxi, båt og ridd på en stakkarslig hest. Hesten var opp til en vulkan som heter Tagatay (elns). Fint sted, men for impåslitne selgere, og alle skulle ha ekstra penger for alt. Greit å ha vært der, men drar ikke tilbake med det første.
Når det gjelder utelivet er det bra. Ølen her koster fra 4kr og oppover til hele 15kr. 15kr er veldig fancy bar, og der blir man ikke lenge. Skal man ha øl til 4kr må man tåle at ladyboys og horer setter seg ved boret ditt. Ladyboys kan jeg styre meg for, men når jeg har vært aleine et par dager har jeg ingen ting imot om ei jente som later som hun forguder deg sitter å snakker med meg mens jeg spiser middagen min. For alle som tenker skittne tanker; nei, jeg har ikke benyttet meg av noen av tjenestene horene tilbyr.
Jeg brukte 4 dager i Manila. Jeg var heldig nok til å treffe ei tysk jente i passkontrollen på flyplassen, og vi bestemte oss for å dele en taxi inn til byene, og delte hotellrom den natta. Vi tok det billigste vi fant 500peso for 2stk. At det ikke er A/C hadde jeg forventa, men vi fikk et rom uten vindu, en vifte som såvidt fungerte, noe som er bedre enn hva man kan si om skyllinga på doen eller vasken vi delte med 6 andre rom, for ikke å nevne alle firfislene som løp rundt på vegger å tak. Firfisler er forresten veldig ålreit, for de spiser kakerlakker og mygg. Den tyske jenta, Suzie, foreslo at vi skulle finne noe annet for den neste natta, og jeg var ikke vond å be. Vi la på 125peso hver og fikk et finere rom og tilbragte 3 netter der, før jeg dro ned til Boracay.
Boracay er en boble. Med det mener jeg at det er et veldig pent feriested. Man kan gå langs "white beach" i en halvtime uten å nå enden, og hele tiden går man forbi hoteller, barer resturanter og gateselgere. Overalt hører man norsk, svensk, engelsk, japansk eller tysk. Går man to gater vekk fra stranda derimot, ser man hvordan filipinerne egentlig bor. Her har man små, som regel uferdige hus hvis man er så heldig at man har det, hvis ikke er det hva man på godt norsk kaller skur. Eller man kan sove på gata. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bli i Boracay veldig lenge, men siden det antagelig er det billigste stedet i verden hvor man kan ta dykkerserfikatet ble jeg en hele uke istede for å dra videre til Dumagete som jeg hadde planlagt.
Dykking er forøvrig veldig kult. Har vært nede på 18m under overflaten, og der ble jeg i 43min. På 10minutter ser man mer dyre og planteliv enn man gjør hvis man går 10 timer i skogen. Det kuleste jeg så bortsett fra korallene er en steem på over 100 små blekkspruter, en slange på nesten 2m, lionfish og ja, jeg fant Nemo. Fant klovnefisk på alle de 4 dykkene jeg hadde.
Etter nesten en uke i Boracay er jeg lei stedet. For å sittere Chris, en kanadier jeg har tilbrakt litt tid med "There is alot of tourists here, but a few travelers." Må si meg enig med han. det er fint å dra som en gruppe ned hit hvis man skal være et par uker og liker ligge på stranda, og har mage som tåler høyt alkoholinntak flere dager i strekk, men som backpacker bør man velge andre reisemål. Hadde det ikke vært for at dykkerlappen egentlig skulle ta 4 dager, og man må vente 18 timer før man flyr hadde jeg dratt før.
Uannsett. Jeg skrev til å starte med "for det første" og dermed bør det helst være en "for det andre" ved et senere tidspunkt i teksten. For det andre er Filipinene et veldig 2delt land, og med det mener jeg ikke politisk. Man kan velge om man vil se den siden som de fleste turister ser. Prisene er fortsatt veldig rimelige sammenlignet med norske priser, folkene er hyggelige, det er begrensa med hvor mange horer og ladyboys man løper på. Hotellene har A/C, og generelt virker landet som et land hvor alt er fryd og gammen med trivlige folk og man kan leve fett med et norskt budsjett.
På den andre siden kan man oppsøke de fattige strøkene. Jeg var ikke i slumomerådene, men har har bodd, og besøkt andre deler av de fattigste delene i Manila, og hadde en dag i Tagatay hvor vi kjørte igjennom slumomeråder. Den nest siste kvelden i Manila satt jeg meg i en av barene hvor ølen koster 4kr, og ei gammel dame som hadde bodd i Sverige for 20år siden satt seg ned ved boret mitt og vi begynte prate litt. Jeg hadde en pakke jeg skulle sende hjem, og etter litt prat ble vi enige om at hun skulle guide meg litt rundt dagen etter. Jeg møtte opp i samme baren kl 11 dagen etter og Maria, som den gamle damen het, kom like etter. Vi hoppet på en jeepny så hun fikk vist meg postkontoret og pekte på en del andre bygninger og fortalte hva de var, og hva jeg burde se før jeg dro. Hun fortalte også at hun bodde på gata, og pleide sove bak den baren vi hadde møttes. Hun påsto hun kjente til de fleste prostituerte, både gutter og jenter, i den gata jeg bodde i, og hun skulle hjelpe meg å holde ladyboysene unna meg senere, i tillegg til at hun forklarte meg litt om hvordan forholdet mellom horer, halliker, gateselgere, tyver og politiet var.
Har hatt et par andre sammentreff med lokalbefolkningen her. Generelt er alle veldig hyggelige og høfflige, men når man får se hvordan de bor og hvordan hverdagen demmes er så får man litt bakoversveis. Veit det er en klisjè, men vi vet ikke hvor godt vi har det.
Nå har jeg akkurat fløyet fra Caticlan (Boracay) opp til Manila igjen. Caticlan er forresten en latterlig flyplass. Innsjekkinga skjer i et rom som er ca 40kvm, mens den ene gaten som er der har et venteomeråde på 150 - 200kvm. Hadde en mildt sagt humpete tur opp til Manila, og skal vente her i 8 timer før flyet går videre til Bangkok.
Andre ting som kan slenges på til slutt; lommetyv tok telefonen min, havet tok livet av den nye jeg kjøpte (snakk om 130kr ut av vinduet). Har hatt 2 dager med regn, men klager ikke. Er behagelig å ligge i en hengekøye å se på regnet i 25 grader. En ok avlastning fra de 30 - 35gradene jeg har hatt ellers, spesielt når jeg tenker på været hjemme.
Når det gjelder utelivet er det bra. Ølen her koster fra 4kr og oppover til hele 15kr. 15kr er veldig fancy bar, og der blir man ikke lenge. Skal man ha øl til 4kr må man tåle at ladyboys og horer setter seg ved boret ditt. Ladyboys kan jeg styre meg for, men når jeg har vært aleine et par dager har jeg ingen ting imot om ei jente som later som hun forguder deg sitter å snakker med meg mens jeg spiser middagen min. For alle som tenker skittne tanker; nei, jeg har ikke benyttet meg av noen av tjenestene horene tilbyr.
Jeg brukte 4 dager i Manila. Jeg var heldig nok til å treffe ei tysk jente i passkontrollen på flyplassen, og vi bestemte oss for å dele en taxi inn til byene, og delte hotellrom den natta. Vi tok det billigste vi fant 500peso for 2stk. At det ikke er A/C hadde jeg forventa, men vi fikk et rom uten vindu, en vifte som såvidt fungerte, noe som er bedre enn hva man kan si om skyllinga på doen eller vasken vi delte med 6 andre rom, for ikke å nevne alle firfislene som løp rundt på vegger å tak. Firfisler er forresten veldig ålreit, for de spiser kakerlakker og mygg. Den tyske jenta, Suzie, foreslo at vi skulle finne noe annet for den neste natta, og jeg var ikke vond å be. Vi la på 125peso hver og fikk et finere rom og tilbragte 3 netter der, før jeg dro ned til Boracay.
Boracay er en boble. Med det mener jeg at det er et veldig pent feriested. Man kan gå langs "white beach" i en halvtime uten å nå enden, og hele tiden går man forbi hoteller, barer resturanter og gateselgere. Overalt hører man norsk, svensk, engelsk, japansk eller tysk. Går man to gater vekk fra stranda derimot, ser man hvordan filipinerne egentlig bor. Her har man små, som regel uferdige hus hvis man er så heldig at man har det, hvis ikke er det hva man på godt norsk kaller skur. Eller man kan sove på gata. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bli i Boracay veldig lenge, men siden det antagelig er det billigste stedet i verden hvor man kan ta dykkerserfikatet ble jeg en hele uke istede for å dra videre til Dumagete som jeg hadde planlagt.
Dykking er forøvrig veldig kult. Har vært nede på 18m under overflaten, og der ble jeg i 43min. På 10minutter ser man mer dyre og planteliv enn man gjør hvis man går 10 timer i skogen. Det kuleste jeg så bortsett fra korallene er en steem på over 100 små blekkspruter, en slange på nesten 2m, lionfish og ja, jeg fant Nemo. Fant klovnefisk på alle de 4 dykkene jeg hadde.
Etter nesten en uke i Boracay er jeg lei stedet. For å sittere Chris, en kanadier jeg har tilbrakt litt tid med "There is alot of tourists here, but a few travelers." Må si meg enig med han. det er fint å dra som en gruppe ned hit hvis man skal være et par uker og liker ligge på stranda, og har mage som tåler høyt alkoholinntak flere dager i strekk, men som backpacker bør man velge andre reisemål. Hadde det ikke vært for at dykkerlappen egentlig skulle ta 4 dager, og man må vente 18 timer før man flyr hadde jeg dratt før.
Uannsett. Jeg skrev til å starte med "for det første" og dermed bør det helst være en "for det andre" ved et senere tidspunkt i teksten. For det andre er Filipinene et veldig 2delt land, og med det mener jeg ikke politisk. Man kan velge om man vil se den siden som de fleste turister ser. Prisene er fortsatt veldig rimelige sammenlignet med norske priser, folkene er hyggelige, det er begrensa med hvor mange horer og ladyboys man løper på. Hotellene har A/C, og generelt virker landet som et land hvor alt er fryd og gammen med trivlige folk og man kan leve fett med et norskt budsjett.
På den andre siden kan man oppsøke de fattige strøkene. Jeg var ikke i slumomerådene, men har har bodd, og besøkt andre deler av de fattigste delene i Manila, og hadde en dag i Tagatay hvor vi kjørte igjennom slumomeråder. Den nest siste kvelden i Manila satt jeg meg i en av barene hvor ølen koster 4kr, og ei gammel dame som hadde bodd i Sverige for 20år siden satt seg ned ved boret mitt og vi begynte prate litt. Jeg hadde en pakke jeg skulle sende hjem, og etter litt prat ble vi enige om at hun skulle guide meg litt rundt dagen etter. Jeg møtte opp i samme baren kl 11 dagen etter og Maria, som den gamle damen het, kom like etter. Vi hoppet på en jeepny så hun fikk vist meg postkontoret og pekte på en del andre bygninger og fortalte hva de var, og hva jeg burde se før jeg dro. Hun fortalte også at hun bodde på gata, og pleide sove bak den baren vi hadde møttes. Hun påsto hun kjente til de fleste prostituerte, både gutter og jenter, i den gata jeg bodde i, og hun skulle hjelpe meg å holde ladyboysene unna meg senere, i tillegg til at hun forklarte meg litt om hvordan forholdet mellom horer, halliker, gateselgere, tyver og politiet var.
Har hatt et par andre sammentreff med lokalbefolkningen her. Generelt er alle veldig hyggelige og høfflige, men når man får se hvordan de bor og hvordan hverdagen demmes er så får man litt bakoversveis. Veit det er en klisjè, men vi vet ikke hvor godt vi har det.
Nå har jeg akkurat fløyet fra Caticlan (Boracay) opp til Manila igjen. Caticlan er forresten en latterlig flyplass. Innsjekkinga skjer i et rom som er ca 40kvm, mens den ene gaten som er der har et venteomeråde på 150 - 200kvm. Hadde en mildt sagt humpete tur opp til Manila, og skal vente her i 8 timer før flyet går videre til Bangkok.
Andre ting som kan slenges på til slutt; lommetyv tok telefonen min, havet tok livet av den nye jeg kjøpte (snakk om 130kr ut av vinduet). Har hatt 2 dager med regn, men klager ikke. Er behagelig å ligge i en hengekøye å se på regnet i 25 grader. En ok avlastning fra de 30 - 35gradene jeg har hatt ellers, spesielt når jeg tenker på været hjemme.
fredag 18. februar 2011
Hong Kong
Selv om det ikke var helt planlagt å starte reisen i Hong Kong og annkomsten var noe skummel har resten av uka vært kjempemessig.
Etter frokost søndag morgen møtte jeg en engelskmann ved navn Tom på hotellet jeg sov på. Han hadde reist i 16mnd, så jeg har fått en innføring i "backpackerens ABC". Det ble til at vi hang sammen og søndag og mandag tusla vi stort sett rundt i byen og så på gatene og menneskene. Ellers hadde vi noen småting å handle inn. Simkort og vaskemiddel er kjekt og ha, og vi fant et turistkontor så vi kunne orientere oss rundt i byen til en viss grad i hvertfall. Jeg måtte sende noen postkort, så leitet frem et postkontor, og Tom måtte innom noen ambasader siden han skal dra igjennom Kina, mongolia og Russland før han stikker hjem igjen. Han er lur nok til å søke visum før han drar.
En ting som kan være verdt å trekke frem fra de to dagene er et marked vi fant på mandagskvelden. Det var tre kvartaler med boder fylt av jugel som man er vant med fra syden. Veiene mellom bodene var trange og når man nesten er i Kina må man regne med mye folk, så var ikke bare bare å komme seg frem, men absoultt en minneverdig kveld.
På tirsdag tok vi båten ut til Lamma Island og gikk rundt øya på ca 4 timer. Øya besto av fjell (se film på Facebook) jungel og små bosetninger på alle kanter av øya. Kjempefin øy, og bra start på dagen før vi begynte å gå opp til Victoria Peak. Et sted hvor man kan se hele Hong Kong Island og Kowloon, der vi bodde. Uheldigvis var det tåkete når vi var ved peaket, men vi fikk et vist inntrykk av hvordan byen ser ut sett fra oven. Alt i alt gikk vi ca 7 timer på tirsdag, noe som er litt overdrevent for min del, men var absoultt verdt det.
Onsdag dro vi til Tsuen Wan med all bagasje og campa i en nationalpark oppi fjellene. Handlet inn mat for 180HKD (ca 130kr) og hadde flere festmåltider og lagde et kjempestort bål etter at vi var ferdig med å grille. Absoult en vellykket campingtur.
Torsdag dro vi tilbake til Kowloon og vi orienterte oss litt rundt så vi viste hvilke tog vi skulle ta dagen etter. Siden vi gikk oss vill fikk vi litt ekstra sightseing, uten at vi klager på det.
Nå er det fredag. Tom har tatt toget til grensen av Kina, og skal seinere dra med tog 14 timer vestover inn på landsbygda i Kina. Jeg derimot sitter på flyplassen og venter på at check-in starter. Vil ha litt sol, så da tar man flyet 2 timer nærmere equator og ser om man kan bli solbrendt på Fillipinene ;-)
For å oppsummere Hong Kong: Må være god business og selge hasj og falske klokker for på hvert gatehjørne får man spørsmål "Cheap watches, hisj hasj?". Byen i seg selv er ikke veldig stor sammenlignet med andre verdensbyer, men til gjenngjeld er den veldig høy. Man kan fint leve for 200kr dagen, men utfra hva jeg har hørt er det en dyr by sammenlignet med landene som ligger litt sør for Kina.
Mye folk på "lite" sted, men veldig trivlige folk, så ok!
Flyplassen i Hong Kong er forresten litt større enn Gardermoen, men med over 500gates må man vel ha litt plass. Og jeg er bare i terminal 1.
Etter frokost søndag morgen møtte jeg en engelskmann ved navn Tom på hotellet jeg sov på. Han hadde reist i 16mnd, så jeg har fått en innføring i "backpackerens ABC". Det ble til at vi hang sammen og søndag og mandag tusla vi stort sett rundt i byen og så på gatene og menneskene. Ellers hadde vi noen småting å handle inn. Simkort og vaskemiddel er kjekt og ha, og vi fant et turistkontor så vi kunne orientere oss rundt i byen til en viss grad i hvertfall. Jeg måtte sende noen postkort, så leitet frem et postkontor, og Tom måtte innom noen ambasader siden han skal dra igjennom Kina, mongolia og Russland før han stikker hjem igjen. Han er lur nok til å søke visum før han drar.
En ting som kan være verdt å trekke frem fra de to dagene er et marked vi fant på mandagskvelden. Det var tre kvartaler med boder fylt av jugel som man er vant med fra syden. Veiene mellom bodene var trange og når man nesten er i Kina må man regne med mye folk, så var ikke bare bare å komme seg frem, men absoultt en minneverdig kveld.
På tirsdag tok vi båten ut til Lamma Island og gikk rundt øya på ca 4 timer. Øya besto av fjell (se film på Facebook) jungel og små bosetninger på alle kanter av øya. Kjempefin øy, og bra start på dagen før vi begynte å gå opp til Victoria Peak. Et sted hvor man kan se hele Hong Kong Island og Kowloon, der vi bodde. Uheldigvis var det tåkete når vi var ved peaket, men vi fikk et vist inntrykk av hvordan byen ser ut sett fra oven. Alt i alt gikk vi ca 7 timer på tirsdag, noe som er litt overdrevent for min del, men var absoultt verdt det.
Onsdag dro vi til Tsuen Wan med all bagasje og campa i en nationalpark oppi fjellene. Handlet inn mat for 180HKD (ca 130kr) og hadde flere festmåltider og lagde et kjempestort bål etter at vi var ferdig med å grille. Absoult en vellykket campingtur.
Torsdag dro vi tilbake til Kowloon og vi orienterte oss litt rundt så vi viste hvilke tog vi skulle ta dagen etter. Siden vi gikk oss vill fikk vi litt ekstra sightseing, uten at vi klager på det.
Nå er det fredag. Tom har tatt toget til grensen av Kina, og skal seinere dra med tog 14 timer vestover inn på landsbygda i Kina. Jeg derimot sitter på flyplassen og venter på at check-in starter. Vil ha litt sol, så da tar man flyet 2 timer nærmere equator og ser om man kan bli solbrendt på Fillipinene ;-)
For å oppsummere Hong Kong: Må være god business og selge hasj og falske klokker for på hvert gatehjørne får man spørsmål "Cheap watches, hisj hasj?". Byen i seg selv er ikke veldig stor sammenlignet med andre verdensbyer, men til gjenngjeld er den veldig høy. Man kan fint leve for 200kr dagen, men utfra hva jeg har hørt er det en dyr by sammenlignet med landene som ligger litt sør for Kina.
Mye folk på "lite" sted, men veldig trivlige folk, så ok!
Flyplassen i Hong Kong er forresten litt større enn Gardermoen, men med over 500gates må man vel ha litt plass. Og jeg er bare i terminal 1.
lørdag 12. februar 2011
Oslo - Hong Kong
Selv om det stort sett er veldig behagelig og avslappende å være distrè, så er det veldig kjedelig når man kommer til Gardermoen og finner ut av man ikke har visum for å komme inn i Kina.
Plutselig ble jeg i overkant stresset, men det er jo helt og holdent min feil at jeg dreit meg ut. Heldigvis går det flere fly, og etter litt prat med ei dame på Gardermoen fiksa vi fly til Hong Kong istede. Så da dro jeg til Zurich for så å dra videre til Hong Kong. Det er tilsammen 13 timers flyreise! Hvorav jeg sov 2. Litt sliten nå, men har endelig kommet inn på et hotel (China Emperor Hotel). Planen var å finne et hostel, men nå har jeg vært våken i 27 av de siste 29 timene, så bryr meg ikke veldig med det. Får heller fikse det i morra.
Veldig spennende å reise forøvrig. Hadde noen minutter på gaten på Gardermoen hvor det føltes ut som jeg skulle fise av, og samme følelsen når jeg satt meg på flyet til Hong Kong. Og jeg tror aldri jeg har vært så redd som da en kar tar tak i meg idet jeg går ut av taxien i en gate her nede og drar meg bak i en bakgate og opp i 9. etg. Jeg tenkte hele tiden at jeg kom til å gå derfra med kun det jeg hadde på meg, men heldigvis var detta en som skulle selge meg hotellrom :-p
Nå skal jeg ut å se om jeg finner litt mat. Jeg ligger 7 timer forran dere i oslo, så etter mat og en øl blir det natta for min del.
Plutselig ble jeg i overkant stresset, men det er jo helt og holdent min feil at jeg dreit meg ut. Heldigvis går det flere fly, og etter litt prat med ei dame på Gardermoen fiksa vi fly til Hong Kong istede. Så da dro jeg til Zurich for så å dra videre til Hong Kong. Det er tilsammen 13 timers flyreise! Hvorav jeg sov 2. Litt sliten nå, men har endelig kommet inn på et hotel (China Emperor Hotel). Planen var å finne et hostel, men nå har jeg vært våken i 27 av de siste 29 timene, så bryr meg ikke veldig med det. Får heller fikse det i morra.
Veldig spennende å reise forøvrig. Hadde noen minutter på gaten på Gardermoen hvor det føltes ut som jeg skulle fise av, og samme følelsen når jeg satt meg på flyet til Hong Kong. Og jeg tror aldri jeg har vært så redd som da en kar tar tak i meg idet jeg går ut av taxien i en gate her nede og drar meg bak i en bakgate og opp i 9. etg. Jeg tenkte hele tiden at jeg kom til å gå derfra med kun det jeg hadde på meg, men heldigvis var detta en som skulle selge meg hotellrom :-p
Nå skal jeg ut å se om jeg finner litt mat. Jeg ligger 7 timer forran dere i oslo, så etter mat og en øl blir det natta for min del.
søndag 6. februar 2011
Forbredelser
Da har man opprettet blogg.
Begynte dagen med å se på "1000 steder å besøke før man dør" på TLC, og om jeg ikke var gira på å reise fra før ble jeg ihvertfall det nå! Tror det blir ålreit å hoppe strikk, pendelhopp, se korallrev, krokodiller, kenguruer og koala bjørner (som overraskende nok ikke er i bjørnefamilien, who knew?)
Uansett, jeg har nå funnet, med litt hjelp fra storesøster, et hostel i Beijing som ser ålreit ut og helt på egenhånd har jeg funnet et sted å sove i Shanghai også.
Selv om litt av sjarmen med å dra forsvinner når man gjør sånt før man setter seg på flyet så kan det jo være greit når man ikke kan språket der man skal og man skal til byer som det sies at er latterlig svære med skilt man ikke kan lese.
Videre har jeg lest pakkelister og funnet ut at det eneste jeg har "glemt" eller som kan være kjekt å ha med som ikke ligger i sekken alt er en hengelås for å sikre sekken og en poncho (eller hvordan det skrives) til å sikre meg hvis det skulle regne.
Forresten så er det vist ikke lurt å ha med vinterjakke selv om jeg skal til vinter i Kina, og vinter i New Zealand. Er vist lurere å ha med seg fleecegenser og tynnere vindtett jakke og varmt undertøy. Noe som er logisk nok når man tenker på bruk og plassen det tar i sekken.
Får se om man ikke får pakket ferdig iløpet av morgendagen, også skal jeg bruke resten av uka til å planlegge hva jeg skal gjøre rundt om kring :-)
Forresten, tegnsetting, rettskrivning, orddeling osv er ikke min sterke side, så les fort og se bort fra feil i norsken :-p
Begynte dagen med å se på "1000 steder å besøke før man dør" på TLC, og om jeg ikke var gira på å reise fra før ble jeg ihvertfall det nå! Tror det blir ålreit å hoppe strikk, pendelhopp, se korallrev, krokodiller, kenguruer og koala bjørner (som overraskende nok ikke er i bjørnefamilien, who knew?)
Uansett, jeg har nå funnet, med litt hjelp fra storesøster, et hostel i Beijing som ser ålreit ut og helt på egenhånd har jeg funnet et sted å sove i Shanghai også.
Selv om litt av sjarmen med å dra forsvinner når man gjør sånt før man setter seg på flyet så kan det jo være greit når man ikke kan språket der man skal og man skal til byer som det sies at er latterlig svære med skilt man ikke kan lese.
Videre har jeg lest pakkelister og funnet ut at det eneste jeg har "glemt" eller som kan være kjekt å ha med som ikke ligger i sekken alt er en hengelås for å sikre sekken og en poncho (eller hvordan det skrives) til å sikre meg hvis det skulle regne.
Forresten så er det vist ikke lurt å ha med vinterjakke selv om jeg skal til vinter i Kina, og vinter i New Zealand. Er vist lurere å ha med seg fleecegenser og tynnere vindtett jakke og varmt undertøy. Noe som er logisk nok når man tenker på bruk og plassen det tar i sekken.
Får se om man ikke får pakket ferdig iløpet av morgendagen, også skal jeg bruke resten av uka til å planlegge hva jeg skal gjøre rundt om kring :-)
Forresten, tegnsetting, rettskrivning, orddeling osv er ikke min sterke side, så les fort og se bort fra feil i norsken :-p
Abonner på:
Innlegg (Atom)