Filipinene

Hva skal man si om Filipinene. For det første er det et veldig morsomt land. Når jeg går nedover gata i Manila skriker ladyboys ut og vinker enda jeg er et kvartal unna. Det, i tillegg til at jeg ikke kan gå inn i en butikk hvor det jobber jenter uten at de spørr om e-mail adresse eller facebook har gjort at jeg har funnet ny respekt for pene jenter hjemme i norge. Er man høy og hvit, dra til Filipinene bare av den grunn. Noe annet som er morro er transporten her. I Manila kan man kjøre Jeepnyes. Gamle pickuper som ble forlatt av det amrikanske militæret og som er blitt ombygd så man kan sitte baki. Koster 8peso, ca 1,06kr, og man kan sitte på så lenge man vil. Om man ikke vil kjøre Jeepnyes kan man alltids ta en trehjulsykkel. En motorsykkel med sidevogn hvor man kan, med litt godvilje, sitte 2 stk. For 100peso, ca 13kr, kan man kjøre så og si hvor som helst i Manila. Ellers har jeg kjørt taxi, båt og ridd på en stakkarslig hest. Hesten var opp til en vulkan som heter Tagatay (elns). Fint sted, men for impåslitne selgere, og alle skulle ha ekstra penger for alt. Greit å ha vært der, men drar ikke tilbake med det første.
Når det gjelder utelivet er det bra. Ølen her koster fra 4kr og oppover til hele 15kr. 15kr er veldig fancy bar, og der blir man ikke lenge. Skal man ha øl til 4kr må man tåle at ladyboys og horer setter seg ved boret ditt. Ladyboys kan jeg styre meg for, men når jeg har vært aleine et par dager har jeg ingen ting imot om ei jente som later som hun forguder deg sitter å snakker med meg mens jeg spiser middagen min. For alle som tenker skittne tanker; nei, jeg har ikke benyttet meg av noen av tjenestene horene tilbyr.
Jeg brukte 4 dager i Manila. Jeg var heldig nok til å treffe ei tysk jente i passkontrollen på flyplassen, og vi bestemte oss for å dele en taxi inn til byene, og delte hotellrom den natta. Vi tok det billigste vi fant 500peso for 2stk. At det ikke er A/C hadde jeg forventa, men vi fikk et rom uten vindu, en vifte som såvidt fungerte, noe som er bedre enn hva man kan si om skyllinga på doen eller vasken vi delte med 6 andre rom, for ikke å nevne alle firfislene som løp rundt på vegger å tak. Firfisler er forresten veldig ålreit, for de spiser kakerlakker og mygg. Den tyske jenta, Suzie, foreslo at vi skulle finne noe annet for den neste natta, og jeg var ikke vond å be. Vi la på 125peso hver og fikk et finere rom og tilbragte 3 netter der, før jeg dro ned til Boracay.
Boracay er en boble. Med det mener jeg at det er et veldig pent feriested. Man kan gå langs "white beach" i en halvtime uten å nå enden, og hele tiden går man forbi hoteller, barer resturanter og gateselgere. Overalt hører man norsk, svensk, engelsk, japansk eller tysk. Går man to gater vekk fra stranda derimot, ser man hvordan filipinerne egentlig bor. Her har man små, som regel uferdige hus hvis man er så heldig at man har det, hvis ikke er det hva man på godt norsk kaller skur. Eller man kan sove på gata. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bli i Boracay veldig lenge, men siden det antagelig er det billigste stedet i verden hvor man kan ta dykkerserfikatet ble jeg en hele uke istede for å dra videre til Dumagete som jeg hadde planlagt.
Dykking er forøvrig veldig kult. Har vært nede på 18m under overflaten, og der ble jeg i 43min. På 10minutter ser man mer dyre og planteliv enn man gjør hvis man går 10 timer i skogen. Det kuleste jeg så bortsett fra korallene er en steem på over 100 små blekkspruter, en slange på nesten 2m, lionfish og ja, jeg fant Nemo. Fant klovnefisk på alle de 4 dykkene jeg hadde.
Etter nesten en uke i Boracay er jeg lei stedet. For å sittere Chris, en kanadier jeg har tilbrakt litt tid med "There is alot of tourists here, but a few travelers." Må si meg enig med han. det er fint å dra som en gruppe ned hit hvis man skal være et par uker og liker ligge på stranda, og har mage som tåler høyt alkoholinntak flere dager i strekk, men som backpacker bør man velge andre reisemål. Hadde det ikke vært for at dykkerlappen egentlig skulle ta 4 dager, og man må vente 18 timer før man flyr hadde jeg dratt før.
Uannsett. Jeg skrev til å starte med "for det første" og dermed bør det helst være en "for det andre" ved et senere tidspunkt i teksten. For det andre er Filipinene et veldig 2delt land, og med det mener jeg ikke politisk. Man kan velge om man vil se den siden som de fleste turister ser. Prisene er fortsatt veldig rimelige sammenlignet med norske priser, folkene er hyggelige, det er begrensa med hvor mange horer og ladyboys man løper på. Hotellene har A/C, og generelt virker landet som et land hvor alt er fryd og gammen med trivlige folk og man kan leve fett med et norskt budsjett.
På den andre siden kan man oppsøke de fattige strøkene. Jeg var ikke i slumomerådene, men har har bodd, og besøkt andre deler av de fattigste delene i Manila, og hadde en dag i Tagatay hvor vi kjørte igjennom slumomeråder. Den nest siste kvelden i Manila satt jeg meg i en av barene hvor ølen koster 4kr, og ei gammel dame som hadde bodd i Sverige for 20år siden satt seg ned ved boret mitt og vi begynte prate litt. Jeg hadde en pakke jeg skulle sende hjem, og etter litt prat ble vi enige om at hun skulle guide meg litt rundt dagen etter. Jeg møtte opp i samme baren kl 11 dagen etter og Maria, som den gamle damen het, kom like etter. Vi hoppet på en jeepny så hun fikk vist meg postkontoret og pekte på en del andre bygninger og fortalte hva de var, og hva jeg burde se før jeg dro. Hun fortalte også at hun bodde på gata, og pleide sove bak den baren vi hadde møttes. Hun påsto hun kjente til de fleste prostituerte, både gutter og jenter, i den gata jeg bodde i, og hun skulle hjelpe meg å holde ladyboysene unna meg senere, i tillegg til at hun forklarte meg litt om hvordan forholdet mellom horer, halliker, gateselgere, tyver og politiet var.
Har hatt et par andre sammentreff med lokalbefolkningen her. Generelt er alle veldig hyggelige og høfflige, men når man får se hvordan de bor og hvordan hverdagen demmes er så får man litt bakoversveis. Veit det er en klisjè, men vi vet ikke hvor godt vi har det.
Nå har jeg akkurat fløyet fra Caticlan (Boracay) opp til Manila igjen. Caticlan er forresten en latterlig flyplass. Innsjekkinga skjer i et rom som er ca 40kvm, mens den ene gaten som er der har et venteomeråde på 150 - 200kvm. Hadde en mildt sagt humpete tur opp til Manila, og skal vente her i 8 timer før flyet går videre til Bangkok.
Andre ting som kan slenges på til slutt; lommetyv tok telefonen min, havet tok livet av den nye jeg kjøpte (snakk om 130kr ut av vinduet). Har hatt 2 dager med regn, men klager ikke. Er behagelig å ligge i en hengekøye å se på regnet i 25 grader. En ok avlastning fra de 30 - 35gradene jeg har hatt ellers, spesielt når jeg tenker på været hjemme.